Historien til NKS110 IKS – et unikt nasjonalt kommunesamarbeid
Nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene IKS er et unikt selskap som oppstod med bakgrunn i, og kanskje som en konsekvens av, forvaltningen av dagens Nødnett. Milepælene i utviklingen av dagens Nødnett har ført til behovet for etableringen og utviklingen av selskapet NKS110 IKS. Her er et innblikk i hvordan norske kommuner og 110-sentraler sammen har bygget en tryggere og mer effektiv 110-nødmeldetjeneste for hele landet.
Staten beslutter utbygging av Nødnett
Stortingsvedtak om kontraktsinngåelse og igangsetting av trinn 1, Innst. S. nr. 104 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007).
Staten inngår kontrakt med Siemens Norge AS (kontrakten ble senere overtatt av Motorola Solutions) for utbygging av Nødnett i Norge. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ivaretar statens eierskap til infrastrukturen i Nødnett, og er tjenesteleverandør for brukerne av Nødnett.
Nødnett, byggetrinn 1
Gjennomføring av byggetrinn 1 som inkluderte daværende politidistrikter Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.
Juni 2009: Stortingsvedtak om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for trinn 1 med inntil 1 139 mill. kroner.
De første brukerne begynte å bruke Nødnett i desember 2009. I juni 2010 hadde alle de seks politidistriktene tatt Nødnett i bruk. Brann og helse tok nettet i bruk ut over 2010 og 2011.
Juni 2011: Stortingsvedtaket om å igangsette nødnettutbygging i resten av landet, Innst. 371 S (2010-2011), jf. Prop 100 S (2010-2011)
Brann Driftsorganisasjon ble opprettet
Byggetrinn 1 av Nødnett omfattet fem 110 sentraler rundt Oslofjorden, Oslo, Romerike, Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Asker og Bærum og Drammen.
Nødnett var et felles system, og 110 sentralen og brannvesen samarbeidet om å løse ansvaret for drift av systemene ICCS og Vision i kontrollrommenes, og drift av radioterminalene ute i brannvesenet. Etter hvert ble samarbeidet formalisert, og Brann Driftsorganisasjon (BDO) ble opprettet. ABØ i Moss fikk det administrative ansvaret, og BDO ble en egen avdeling i ABØ, og samlet teknisk personell fra de fem 110 sentralene.
Statlig drift av Nødnett
Vedtaket om landsdekkene nødnettutbygging, førte til at ansvaret for drift av nødnettsutstyr for brann gjennom BDO, ble overdratt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det ble utarbeidet en forskrift som regulerte driftsansvaret for Nødnetts utstyret i Brann: Forskrift om driftsstøttetjenester til Nødnettutstyret ved brannvesenets nødalarmeringssentraler og brannvesenet for øvrig («enerettsforskriften»).
BDO ble underlagt DSB og leverer driftsstøttetjenester til brann og andre nød- og beredskapsbrukere. Dette inkluderer brukerstøtte og teknisk drift av kontrollromsløsningene Vision og ICCS i 110 sentralene, og brukerstøtte og drift av radioterminaler for brannvesenet.
Offisiell åpning av landsdekkende Nødnett
Utbyggingen av Nødnett ferdigstilles, og radionettet er klart til bruk i hele landet, og den offisielle åpning av landsdekkende Nødnett blir gjort i Kirkenes.
Systemet Vision må erstattes
Brukerne av oppdragshåndteringsverktøyet Vision, det vil si 110-sentralene og deres eierkommuner, opplevde en noe manglende brukerinvolvering rundt drift og utvikling av systemet. Investerings- og driftskostnader ble av staten lagt direkte på brukerne, og tjenesten ble opplevd som en betydelig kostnadsdriver. Systemet nærmet seg sakte, men sikkert en utløpsdato («end-of-life») hvor salg, systemutvikling, oppdateringer og support ikke lenger ville tilbys fra leverandør. Det var klart at systemet måtte erstattes.
110-Norge står sammen
Systemet Vision nærmet seg sitt utløp, og DSB som eide kontrollromsløsningene ønsket å starte en prosess med å anskaffe en erstatning for Vision. DSB involverte 110 sentralene der planene for nyanskaffelse ble presentert. Det nye OHV skulle bekostes av brukerne, mens staten ved DSB skulle stå for anskaffelse, og BDO skulle stå for drift. Siden kostnadene skulle belastes kommunene, henvendte et samlet 110-Norge seg, via 110-forum, høsten 2018 til DSB med krav om bredere involvering og medbestemmelse. DSB lyttet til innspillene.
Prosjekt for nytt OHV opprettes
Staten ved DSB besluttet at kommunene selv skulle eie det nye OHV-systemet, og arrangerte informasjonsmøter om den nye organiseringen i samtlige regioner.
Det ble avholdt et konstituerende møte med alle 110-sentralene og deres eierkommuner, og besluttet å gå videre med en egen anskaffelse av nytt OHV. Vertskap for prosjektet ble 110 Innlandet med daglig leder der som prosjektleder. Det ble opprettet en styringsgruppe der det var representanter fra 110 sentraler, Brannfaglig råd, DSB, Samfunnsbedriftene og KS. Anskaffelsesprosessen for nytt OHV ble igangsatt i august 2019.
I sluttfasen av anskaffelsesprosessen i 2021 kom spørsmålet om hvem som skulle eie og forvalte det omfattende nye systemet nytt med tilhørende teknisk løsning. Det måtte på plass en egen juridisk eier som kunne forvalte ny løsning på vegne av fellesskapet. Etter en utredning ble interkommunalt selskap vurdert som beste løsning for et formalisert samarbeid.
NKS110 IKS formelt etablert
Styringsgruppen utarbeidet våren 2021 forslag til selskapsavtale for det nye selskapet, og denne ble vedtatt av eierne våren 2021, og alle eierkommuner og 110 sentraler, stemte for å opprette et eget interkommunalt selskap (IKS) som kunne være kontraktspart og juridisk eier av nytt OHV og teknisk infrastruktur.
Nasjonalt Kommunesamarbeid for 110 sentralene IKS (NKS110 IKS) ble formelt etablert 8. mars 2021.
Gjennom denne etableringen fikk 110-sentralene og kommunene et felles eierskap til det nye OHV og et IKS som hadde til formål å utruste landets tolv 110-sentraler gjennom en brukerstyrt modell.
Anskaffelse av nytt OHV
DSB deltok aktivt i arbeidet med risikostyring og overgangen fra Vision til det nye OHV. Både DSB og deres avdeling BDO, var involvert i utarbeidelsen av driftsavtalen og bilag 1 i anskaffelsen.
Arbeidet førte til at Locus Solutions AS ble valgt som leverandør av nytt OHV, kalt LocusEmergency OHV (LEO). Kontrakten ble signert rundt påsketider, rett etter at selskapet ble formelt etablert.
Som en del av opprettelsen av selskapet ble det gjennomført en verdivurdering med tanke på om selskapet var omfattet av sikkerhetsloven, og en vurdering av Forskrift om driftsstøttetjenester til nødnett («Enerettsforskriften»), med tanke på drift av OHV.
Nytt OHV krever mer ressurser
Styret og representantskapet i NKS110 IKS arbeidet for å lande en endelig driftsavtale før installasjonen av det nye systemet, LEO, kunne starte. I denne fasen ble det klart at den tekniske infrastrukturen rundt LEO var betydelig mer kompleks og ressurskrevende enn for Vision, både med tanke på teknisk kompetanse og organisering.
Ekstern driftsavtale inngått
På grunn av de nye kravene til teknisk kompetanse, infrastruktur og organisering, ble det klart at Staten gjennom BDO, ikke hadde tilstrekkelige kapasitet eller ressurser for å kunne levere driftstjenester for det nye systemet, utover applikasjonsdrift og brukerstøtte.
På grunn av de nye kravene til teknisk kompetanse, infrastruktur og organisering, ble det klart at Staten gjennom BDO, ikke hadde tilstrekkelige kapasitet eller ressurser for å kunne levere driftstjenester for det nye systemet, utover applikasjonsdrift og brukerstøtte.
Kort tid før prøvedrift av LEO skulle starte, ble det igangsatt en anskaffelse for å få på plass en ekstern driftspartner. Atea AMS ble valgt som ekstern driftsleverandør, og avtalen ble inngått i september 2024 med varighet til 2026. Utrullingen av LEO ble igangsatt, og innen desember 2024 var alle 110-sentralene over på nytt OHV.
Arbeid med fremtidig driftskonsept
NKS110 IKS jobber med fremtidig driftskonsept for årene fremover, siden driftsavtalen med Atea AMS utløper i 2026, nytt OHV var i full drift i 2024, nytt alarmhåndteringsverktøy (AHV) skal være i drift i overgangen 2025/2026, og ny kommunikasjonsløsning (KOM) skal i drift i slutten av 2026. BDO drifter gamle løsninger inntil de blir erstattet med nye.
Samtidig har staten startet opp arbeidet med Nytt Nødnett, og drift og forvaltning av NKS110 IKS sine nåværende og fremtidige løsninger må ses i sammenheng og koordineres med dette.
